Utstyr og øvelser vi bruker når du lærer å betjene kamera i bevegelse
Slik er kameraøvelsene bygget opp: hvilket utstyr du står bak, hvilke øvelser du går gjennom, og hvordan samarbeidet med bildemikseren trenes steg for steg.
Silje Berntsen · · 6 min lesetid
Stativet, hodet og tallbildet
Når du kommer inn i studioet første gang, er det ikke kameraet som skiller seg ut, men understellet. Vi bruker kamera på piedestal med fluidhode, og det er der de fleste nybegynnere oppdager at bevegelse er et håndverk. Et godt fluidhode gir en jevn motstand, slik at panorering og tilt ikke rykker i starten eller slutten.
Vi går gjennom justering av balanse og drag før hver økt. Balansen avgjør om kameraet blir stående der du slipper det, og dragen avgjør hvor mye kraft du må bruke for å starte en bevegelse. Mange tror at man må øve mye for å få myke bevegelser, men halve jobben er faktisk riktig innstilt utstyr.
Du lærer også å lese tallbildet og søkeren. Søkeren viser hva kameraet ser, men kontrollmonitoren viser hva som faktisk går ut. Å vite forskjellen er grunnleggende for alt vi gjør senere i kurset.
Første økt handler derfor mest om å kjenne utstyret: løfte, låse, låse opp og sette kameraet i hvilestilling på en trygg måte, uten at noe blir hengende i kabler.
- Balanse og drag justeres før hver økt
- Søker og kontrollmonitor viser ulike ting
- Hvilestilling og låsing hører til rutinen
Bildeutsnitt vi øver på gjentatte ganger
Utsnitt er språket i en sending, og vi bruker et fast sett med begreper: totalbilde, halvtotal, nærbilde og tett portrett. Instruktøren roper utsnittet, og du skal treffe det uten å lete. Det høres enkelt ut, men det tar tid å få hånden til å huske hvor på zoomen et nærbilde ligger.
Vi øver med en programleder ved nyhetsbordet, slik at du ser hvordan romslighet over hodet og blikkretning påvirker bildet. For mye luft over hodet gjør personen liten, og for lite gjør bildet trangt. Vi viser dette med enkle sammenligninger på monitoren.
Neste steg er å holde utsnittet mens personen beveger seg litt. Da trener du på små korreksjoner i stedet for store, og på å la bildet leve uten å vandre.
Mot slutten av hver økt bytter dere plass, slik at alle har stått både som operatør og som observatør. Det å se andres bilder på monitoren lærer mer enn mange tror.
- Faste begreper for utsnitt gjør kommunikasjonen rask
- Luft over hodet og blikkretning øves bevisst
- Alle prøver både rollen som operatør og observatør
Kamerabevegelser: panorering, tilt og kjøring
Bevegelse i bildet må ha en grunn. Vi lærer at en panorering skal følge noe eller avsløre noe, og at en tilt ikke bare skal være en måte å flytte kameraet på. Øvelsene bygges derfor rundt små oppgaver, for eksempel å følge en person fra bordet til et skjermpunkt og lande i et rolig bilde.
Kjøring på piedestal og frem og tilbake krever en annen følelse enn å dreie kameraet. Du må tenke på kabelen, på gulvet og på hvor fokus ligger. Vi markerer ruter på gulvet slik at du ser hvor kameraet har lov til å gå uten å havne i et annet kameras bilde.
En vanlig feil er å starte og stoppe bevegelsen brått. Vi øver på mykt start og mykt stopp, ofte med telling høyt i hodet.
Etter hver øvelse ser vi på opptaket sammen. Du hører selv hvor bevegelsen stoppet for sent, og du får et konkret mål til neste runde.
- Hver bevegelse skal ha en grunn i sendingen
- Gulvmarkeringer viser trygge ruter for kameraet
- Mykt start og stopp trenes med tellerytme
Samarbeid med bildemikseren
Kamera betjenes aldri alene. Under live-sending sitter bildemikseren i kontrollrommet og velger hvilket kamera som går ut, og du ser det på det røde lyset foran på kameraet. Vi lærer deg å ikke røre kameraet unødig når det er på luften, og å bruke tiden når det er ledig til å finne neste utsnitt.
Kommunikasjonen går via kommandoer over intercom. Korte og tydelige beskjeder er regelen: kamera to, nærbilde, klar. Du svarer ved å bekrefte, ikke ved å forklare. Vi øver på dette mange ganger, fordi det er først når en sending går i et høyt tempo at vanene viser seg.
Bildemikseren trenger også at du varsler om problemer, for eksempel at fokus er borte eller at noe står i veien. En kort melding i riktig øyeblikk redder en sending.
I praksis bytter dere roller flere ganger, slik at operatørene forstår hva bildemikseren trenger, og motsatt. Det gjør samspillet mye smidigere.
- Rødt lys betyr at kameraet er på luften
- Korte kommandoer og tydelig bekreftelse
- Varsle bildemikseren tidlig om problemer
Øvelsene vi bruker: fra enkle drill til live
Opplegget er bygget i trinn. Først øver vi hver ferdighet alene, så kombinerer vi dem. Et typisk forløp starter med å sette opp kameraet, deretter holde et rolig utsnitt, så følge en bevegelse og til slutt gjennomføre en kort sending med bildemikser og programleder.
Vi bruker manus som er skrevet for øvelse, slik at du vet hva som kommer og kan konsentrere deg om håndverket. Etter hvert fjerner vi oppskriften og lar noen ting skje uventet, for eksempel at programlederen reiser seg eller at en gjest kommer inn i bildet.
Det er mye repetisjon, og det er med vilje. Kroppen trenger å huske bevegelsene, og det skjer ikke ved å lese om dem. Mange sier at det tredje forsøket er der det løsner.
Du trenger ingen forkunnskaper, bare lyst til å stå bak kameraet og tåle at de første bildene ikke blir pene. Det er normalt, og vi bruker det aktivt i undervisningen.
- Først enkeltferdigheter, så kombinasjoner
- Øvelsesmanus i starten, uventede situasjoner senere
- Repetisjon er en bevisst del av opplegget
Evaluering på monitoren etter hver økt
Etter hver økt går vi gjennom opptaket på monitor. Vi ser på utsnitt, bevegelse og timing, og du får tilbakemelding på konkrete punkter, ikke bare et generelt inntrykk. Det er tryggere enn man skulle tro, fordi alle er i samme situasjon og ser egne feil.
Vi lar gjerne deltakerne si først hva de selv la merke til, og først deretter legger instruktøren til sitt. Det gjør at du lærer å se kritisk på eget arbeid, noe som er nyttig også utenfor kurset.
Notater tas underveis, og hver deltaker går ut med to eller tre punkter å jobbe med til neste gang. Små mål er lettere å nå enn store.
Det vi ønsker er at du etter noen uker kan stå ved et kamera, forstå hva som skjer rundt deg i studioet og bidra til en sending på en rolig og trygg måte.
Kameraet i seg selv er bare ett verktøy. Det du faktisk lærer er å bruke utstyret riktig, tolke utsnitt og samarbeide med dem som sitter i kontrollrommet. Øvelsene er enkle, men repeteres til hendene husker dem. Hvis du vil prøve, er det bare å ta kontakt, så forklarer vi hvordan økten er lagt opp og hva du bør ha med.