Lyd fra scene og festival: rådene å ta med seg gjennom høsten

Utstyr som har stått i en kald bil, trenger tid før det tåler å bli slått på. Når du bærer en kald mikser eller kameraboks inn i et varmt rom, kan det dannes kondens på innsiden. Gi alt minst en halvtime å venne seg til romtemperaturen før strømmen kobles på, og pakk følsomt utstyr i kofferter og ikke løst i bagasjerommet.

Kabler blir stive i kulde og knekker lettere hvis du drar i dem. Rull dem rolig, og legg dem i løkker du kjenner igjen. Mikrofoner liker heller ikke fukt, så bruk poppfilter og hold dem tørre hvis dere må bære dem mellom bygninger i regn eller sludd.

Ta med ekstra batterier til trådløse systemer. Kulde tapper batterier raskere enn du tror, og et mikrofonbatteri som dør midt i en låt, er en dårlig start på ferdighetene dine.

Mange nybegynnere starter med lyden og tenker på resten etterpå. I oktober og november er det mørkt før arrangementet begynner, og lysforholdene avgjør hva kameraet ser. Snakk med den som har lyset i rommet før du bestemmer plassering av kamera og mikrofonstativ, slik at ingenting havner midt i en lyskaster eller i skyggen.

Sjekk også hvor strømmen kommer fra. Mange eldre lokaler har få og delte kurser, og en kaffemaskin på samme kurs som miksebordet kan gi brum eller i verste fall en utløst sikring. Spør vaktmesteren eller arrangøren hvilke uttak som er på hvilken gruppe, og bruk skjøteledninger med jordet støpsel.

Planlegg for ferdsel i mørket også. Tape ned kabler der folk går, og merk dem med lys tape så ingen snubler på vei inn eller ut. Trygg læring gjelder like mye på en scene som i studioet.

Lydprøven er den viktigste halvtimen i hele produksjonen, og den foregår i et tomt rom. Det er lett å stille inn alt til det rommet du hører da, og så bli overrasket når publikum kommer og absorberer høydene. Regn med at lyden blir mykere, og ha litt å gå på, både i nivå og i klarhet.

Be en kollega gå rundt i salen mens du hører på signalet i hodetelefoner og trekker noen forsiktige justeringer. Test hver mikrofon for seg, og så alle sammen. Lytt etter tilbakekobling, og noter hvilke nivåer som fungerte, slik at du kan gå tilbake dit om noe glipper.

Hvis sendingen går videre til en lydmiks for strøm eller opptak, hold den adskilt fra salens miks. Det som høres bra ut for dem i rommet, er ikke alltid det som funker i hodetelefoner eller på en mobil. Planlegg to lyttepunkter fra start.

Før du drar ut, skriv ned en plan som får plass på ett ark. Den skal inneholde hvem som gjør hva, når dere kommer, når lydprøven er, når publikum slipper inn, og hva dere gjør hvis noe feiler. Samarbeid er en av verdiene våre, og en plan er den enkleste måten å dele ansvar på uten at noen blir stående og vente.

Tegn en enkel skisse av scenen med plassering av mikrofoner, kamera og miksepult. Merk hvor kablene skal gå. Det virker pedantisk, men det sparer deg for ti minutter med famling mens arrangøren ser på klokken. Ta med en kopi til hver i teamet.

Avtal også en reserveløsning. Hva gjør du hvis en mikrofon dør, eller kameraet mister signal? En reservemikrofon i sekken og en ekstra kabel gjør at du kan fortsette uten å stoppe sendingen. Små forberedelser som disse er det som skiller en rolig produksjon fra en stresset.

Når produksjonen er over og utstyret er pakket, er det fristende å bare dra hjem. Sett deg likevel ned noen minutter og skriv ned hva som gikk bra og hva du ville gjort annerledes. Gjør det samme kvelden eller dagen etter, mens du husker detaljene. Noter ned feil og små irritasjoner, selv om de virker uvesentlige.

Hvis du har opptak, hør gjennom dem med hodetelefoner og sammenlign med det du husker fra rommet. Ofte oppdager du ting du ikke hørte der og da, som lav brum, for mye bass eller en mikrofon som var stilt for høyt. Dette er læring du ikke får i et studio.

Del gjerne erfaringene med de andre på kurset. Alle har støtt på ulike problemer, og det er billig å lære av andres feil. Bruk notatene til å lage din egen sjekkliste, og forbedre den for hver produksjon du gjør utover vinteren.