Hvorfor ser ansiktet flatt ut i studio? Svar på det vanligste lysspørsmålet
Kursdeltakere spør oftest hvorfor programlederen ser flat eller sliten ut på skjermen. Her går jeg gjennom årsakene og hva du kan justere med enkle grep i studiolyset.
Marit Johansen · · 6 min lesetid
Spørsmålet som kommer i første økt
På nesten hvert kull er det noen som rekker opp hånda i løpet av første lysøkt og spør: hvorfor ser programlederen så flat ut når vi har masse lys i taket? Det er et godt spørsmål, for det viser at du allerede ser forskjell på mye lys og godt lys. Mange tror at flere lamper gir bedre bilde. I praksis er det retningen, høyden og avstanden som avgjør om et ansikt får form eller blir til en blek flate.
Svaret er sjelden at det mangler lys. Oftest kommer alt lyset fra samme retning, rett forfra og for høyt, slik at skygger forsvinner og kinnbein, nese og haken mister volum. Kameraet tolker bildet uten den dybden øyet vårt fyller inn av seg selv. Derfor ser en person som er helt levende i rommet tam ut på skjermen.
Her på kurset tar vi dette som en praktisk øvelse, ikke som teori på tavle. Du står ved nyhetsbordet, flytter en lampe en halv meter og ser bildet endre seg på monitoren med en gang. Det er den raskeste måten å forstå på hvordan lys påvirker bildet.
Tre lamper, tre jobber
Grunnoppsettet vi bruker heter trepunktslys, og det består av hovedlys, fyll og motlys. Hovedlyset står litt til siden og over øyehøyde og former ansiktet. Fyllyset står på motsatt side, er svakere og mykere og letter skyggene uten å fjerne dem. Motlyset står bak og over personen og trekker en tynn kant rundt hodet og skuldrene, slik at hun løsner fra bakgrunnen.
Når bildet ser flatt ut, er det vanligvis hovedlyset som står for nær kameraaksen, eller fyllet som er for sterkt. Da blir forholdet mellom lys og skygge så lite at ansiktet mister relieff. Å dempe fyllet eller flytte hovedlyset ti–femten grader ut til siden hjelper ofte mer enn å skru på ekstra lamper.
Du lærer også å ta én lampe om gangen. Slå alt av, tenn hovedlyset, vurder bildet, og legg så til neste. Hvis du tenner alle samtidig, vet du ikke hva hver enkelt gjør, og feilsøkingen blir gjetting.
- Hovedlys: litt til siden, over øyehøyde, former ansiktet
- Fyll: motsatt side, svakere og mykere
- Motlys: bak og over, gir en tynn kant mot bakgrunnen
Hardt eller mykt lys
Neste vanlige spørsmål er hvorfor huden blinker eller får harde skygger under nesen. Det handler om hvor stor og hvor nær lyskilden er sett fra personen. En liten kilde langt unna gir hardt lys med skarpe kanter. En stor kilde nær personen gir mykt lys der skyggene glir jevnt over.
Til nyhetsbord bruker vi som regel myke kilder, for programledere sitter lenge under lyset og skal se rolige og naturlige ut. På scene er det ofte omvendt, der hardere lys gir kontrast og avstand som funker på lang avstand. Vi viser begge deler i samme rom, slik at du ser hvorfor valget endrer seg med formålet.
Diffusjon, som en duk foran lampen, gjør mer enn mange venter. Flytter du dukken lenger fra lampen mister den noe av effekten, mens å ta den nær gjør lyset mykere. Prøv det selv med en hånd mellom lampe og vegg, så ser du kanten av skyggen myke seg opp.
Fargetemperatur og blanding av lyskilder
Et tredje svar på hvorfor bildet ser feil ut ligger i fargen. Lamper har ulik fargetemperatur, og blander du dagslys fra et vindu med varme lamper, får du en gul og en blå side i samme ansikt. Kameraet kan ikke velge begge deler på en gang.
Nå om høsten kommer dette tydelig frem. Dagslyset skifter fort gjennom ettermiddagen, og et studio med vinduer får en hvitbalanse som glir. Vi lærer deg å se etter vinduer og dører som slipper inn lys, og å dekke dem eller bestemme deg for at all lysing skjer med kunstlys i hele sendingen.
Hvitbalansen settes mot en hvit eller nøytralgrå flate under det lyset programlederen faktisk står i. Gjør du det før prøvene og ikke bare ved oppsettet, unngår du overraskelser når lysene har gått varme etter en time. Notér verdien i oppsettsloggen, så neste som kommer inn slipper å starte på nytt.
- Ikke bland dagslys og kunstlys uten å dekke vinduene
- Sett hvitbalanse under det lyset personen står i
- Skriv verdien ned i loggen
Briller, skjorter og bakgrunn
Mange av spørsmålene våre handler om tilsynelatende små ting. Refleks i briller får du ved å flytte hovedlyset høyere eller lenger ut til siden, og i noen tilfeller ved å la programlederen tippe haken svakt ned. Hvite skjorter kan slå ut i bildet, og små mønstre kan flimre. Det er derfor vi alltid ser på klærne på monitoren før sending, ikke bare på garderoben.
Bakgrunnen har sin egen jobb. Er den like lys som ansiktet, mister seeren fokuset. Er den helt mørk, ser personen ut som hun svever. Vi lyser bakgrunnen separat og litt svakere enn personen, og holder avstanden til veggen slik at skyggene ikke havner rett bak hodet.
Til slutt avstand: en programleder som sitter to meter fra bakgrunnen får lettere et rent bilde enn en som sitter inntil. Det koster ingenting å flytte stolen, og effekten er ofte større enn en ny lampe.
Slik feilsøker du på ti minutter
Når bildet ikke stemmer, gå gjennom det i fast rekkefølge. Start med å se på monitoren, ikke på personen. Spør deg hva som mangler: form, farge, skille mot bakgrunn eller ro i huden. Svaret peker deg til riktig lampe.
Endre én ting av gangen og se på bildet etter hver endring. Flytt, demp eller diffuser, og skriv ned det som virket. Etter noen økter har du en liten egen bok med erfaringer du kan ta med til neste studio, enten det er et nyhetsbord eller en liten scene.
Sikkerhet hører med. Lamper blir varme, stativer må stå stødig og kabler skal ikke ligge i gangen der noen kan snuble. Vi gjennomgår dette hver gang, for et godt bilde er ingenting verdt hvis noen blir skadet underveis.
- Se på monitoren først, ikke på personen
- Én endring av gangen, vurder, noter
- Sjekk stativ, varme og kabler før sending
Når ansiktet ser flatt ut, mangler det sjelden lys. Det mangler retning, forskjell mellom lys og skygge og kontroll på farge og avstand. Begynn med hovedlyset, flytt det litt ut til siden, demp fyllet og se hva som skjer. Det er slike små grep vi øver på i lysøktene, med tid til å prøve og feile i et ordentlig studio.